Visste du at du finner elektronikk fra Inission Løkken AS i alt fra undervannsinstallasjoner på havets bunn til i fartøy i det ytre rom? Sannsynligvis er dette bare noe av det du ikke vet om den innovative bedriften som klarer seg svært godt i et tøft internasjonalt marked.
På Løkken har det vært skrevet industrihistorie i over tre hundre år. Gruvedriften har på mange måter formet det lille bygdesamfunnet, og selv om jobben med å få malmen opp av gruvegangene for lengst er historie, betyr ikke det at industrisamfunnet er dødt. Tvert imot! Et av selskapene som har tatt opp den stolte arven er Inission. Bedriften, som fra 1990 og fram til 2018 het Simpro, produserer i dag avanserte elektroniske løsninger for både norske og internasjonale bedriftskunder.
Hvordan er det egentlig mulig å drive en høyteknologibedrift på Løkken i Trøndelag? Hvordan klarer de å rekruttere kompetente medarbeidere? Hva skal til for at det fortsatt skal være mulig å drive en kompetansebedrift som dette på et sted et godt stykke utenfor det mange vil regne som sentrale strøk? Vi tok en liten prat med administrerende direktør Erik Dragset for å høre hans tanker om dette.
Endringer gir utfordringer
– Som for de fleste bedrifter er stor grad av forutsigbarhet og kjente rammebetingelser de viktigste forutsetningene for oss – på ulike nivåer. Vi er inne i en tid med usikker verdenssituasjon preget av sviktende produksjon i komponentindustrien. Det merkes godt hos oss. Mange av de små leverandørene har blitt kjøpt opp av de store, noe som har ført til at ekstrakapasiteten i markedet har forsvunnet. Vi er også sårbare når nasjonale rammevilkår endrer seg i feil retning. De siste årene har vi vært vant til forutsigbare statsbudsjett, men nå opplever vi endringer på vesentlige områder, noe som skaper press på både på det generelle kostnadsnivået og lønn. Vi er spent på om det er et blaff eller om det er en ny trend, sier Erik.
Fagbrev i egen regi
På lokalt nivå er det rekruttering av kompetanse som er den største utfordringen.
– Hvordan klarer dere å skaffe medarbeidere med nødvendig kompetanse, det høres jo unektelig ut til at de som skal jobbe hos dere må være særdeles dyktige?
– Svaret på det siste spørsmålet er definitiv ja. Folk må være dyktige, og vi har en svært kompetent arbeidsstokk, som også trives svært godt ifølge våre medarbeiderundersøkelser. Hos oss trenger vi både dyktige operatører i fabrikken og ingeniører med spesialkompetanse, særlig innenfor elektronikk og logistikk. I tillegg trenger vi å rekruttere dyktige medarbeidere innen økonomi, salg og marked. For å få til dette må vi jobbe med ulike strategier.
– Til fagarbeiderstillingene har vi fram til nå i all hovedsak vært i stand til å rekruttere lokalt i Orkland og fra nabokommunene. Det ønsker vi å fortsette med. Vi har et mål om at alle våre operatører skal ha fagbrev. Har de ikke det når de begynner, sørger vi for å gi dem det gjennom nødvendig opplæring i bedriften.
Samarbeid må til
Erik forteller at bedriften allerede har etablert et godt samarbeid med skolene i Meldal, der de hvert er inne i 10. klasse og informerer om jobb- og karrieremuligheter i bedriften. Dette tilbudet ønsker de nå å utvide til å gjelde alle skoler i Orkland.
– Vi ønsker aller helst å invitere elevene hit til bedriften slik at de får se hva vi holder på med, så der har vi hatt noen innledende samtaler med kommunen for å se på muligheten for det. I dag er vi 76 ansatte, men vi skal bli flere. Selv om vi vil ta ut noe av veksten gjennom automatisering, vil vi i løpet av de neste to årene være rundt 100 ansatte her på Løkken. Skal vi få til det er vi avhengig av et godt og tett samarbeid med kommune, næringsforening og opplæringskontor, sier Erik.
Rekruttering i studentmiljøer
For å rekruttere dyktige ingeniører har bedriften andre strategier.
– For å overleve i denne bransjen må vi lykkes med å rekruttere høykompetente mennesker, derfor er det selvsagt viktig å jobbe med ungdommen og komme inn på et tidlig stadium og vise dem mulighetene. Vi jobber tett med NTNU i forbindelse med studentprosjekter, blant annet gjennom det årlige prosjektet Revolve NTNU, der vi leverer alt av elektronikk til utviklingen av en formelbil som deltar i Formula Student som avholdes hver sommer. Det er avgjørende for oss å komme tidlig i dialog med studenter og gjerne kunne tilby dem jobb direkte etter endt studie.
Teknologisk spydspiss
Det at bedriften ble en del av det svenske Inission-konsernet i 2018 har gitt Løkken-bedriften flere fordeler, ifølge Erik. Det svenskeide konsernet med fabrikker i Sverige, Finland og Estland har gitt Løkken-bedriften mer tyngde i markedet. Erik peker også på at de ansatte får nytte av konsernets eget opplæringsorgan, Inission Academy, der de får mulighet til å fylle på og dele kompetanse.
– Konsernet teller over 500 ansatte og det er ingen tvil om at det er vi på Løkken som er den teknologiske spydspissen blant søsterbedriftene.
Han forteller at Løkken-bedriften nå legger inn interne ressurser for å bygge opp en egen profil i sosiale medier for å gjøre seg mer attraktiv og synlig i markedet, noe de allerede har merket når de har lyst ut ledige stillinger.
Få fram hele pakken
Erik har også tanker om hva kommunen og næringslivet sammen kan bidra med for å sikre kompetanse og sørge for at folk kanskje også velger å flytte hit.
– Det grunnleggende er at kommunen har gode basistjenester. Gode barnehager med næringsvennlige opptaksordninger og skoler med et godt læringsmiljø er helt nødvendig. Det mener jeg vi har i Orkland. Vi har også et variert kultur- og idrettstilbud og varierte bomyligheter. Kanskje bør vi bli flinkere å få fram at vi sannsynligvis har jobb for to, og vise at vi har mye mer å tilby enn bare jobb? Kanskje kan vi vise fram en hel pakke som kan være interessant for tilflyttere å få vite om? Vår erfaring er at ansatte som bor her og har et lokalt sosialt liv får en sterkere tilhørighet til både bedriften og kommunen. Som kommune har vi også i liten grad lykkes med å få gründerbedrifter med bakgrunn fra NTNU og SINTEF til å etablere seg her. Der har vi nok et uutnyttet potensial, som også kunne gitt ringvirkninger og økt bosetting.
Bruk Eggens teori
Erik Dragset synes det er litt rart at vi i Orkland ikke har tatt i bruk Nils Arne Eggens godfotteori i større grad. Han mener teorien har stor overføringsverdi, og så er den jo så enkel å forstå.
– Hvis vi i Orkland kan bli enda bedre å spille hverandre gode tror jeg enda flere vil oppdage at dette er en god kommune å bo og jobbe i. Ved å bruke denne filosofien i flere sammenhenger kan vi sammen løfte næringsliv, kommune og lokalsamfunn til nye høyder – Orkland blir både næringskommune og bokommune nummer 1. Kanskje alle som flytter til Orkland skulle fått Godfot- boka som en start som orklending?
