– Nå er det snart uttak til Holmenkollstafetten, og i dag kjører vi 400-metere. Men vi starter med lett oppvarming. Kom igjen!
Lars Bendic Eide og Leif Meland har gitt de siste instruksjoner om dagens treningsøkt, og et trettitalls løpere, kvinner og menn i ulik alder og med forskjellig ambisjonsnivå, starter i lett joggetempo. I strålende ettermiddagssol sprer feltet seg etter hvert utover langs den grusdekte turveien rundt Gammelosen på Orkanger. Enkelte av løperne kjenner nok kanskje på at det har blitt litt for mye bålpannekos i påsken og angrer i stillhet på både antall pølser og andre fristende godsaker som ble inntatt ved hytteveggen, men innsatsen er det uansett ikke noe å si på.
Gammelosen ligger blikkstille som en idyllisk kulisse i det løperne er på vei inn mot Orklandbadet. Etter hvert kommer alle i mål og da er det tid for drill.
Bøy, tøy og høye kneløft
– Da samles vi her på stranda, roper Leif og peker på en strek han har tegnet opp med en av brøytepinnene som ligger igjen etter vinteren.
Det er tid for bøy, tøy og høye kneløft før hardøkta starter. Leif viser hvordan øvelsene skal gjøres og den lydige gjengen, de fleste i klubbens sorte løpetøy, utfører slik generalen befaler. En liten sprintøkt i bakken foran badeanlegget står også på programmet før de 400 meterne skal gjennomføres i ulikt antall og tempo. Her er det rom for alle, fra de sprekeste som konkurrerer på nasjonalt toppnivå til de som bare vil holde kroppen i form og kanskje delta i et og annet mosjonsløp. Sånn er det i Svorkmo/NOI Friidrett.
Sosialt og motiverende
Hva er egentlig hemmeligheten? Hvordan skaper man et inkluderende treningsmiljø hvor mange får lyst til å være med? Hvordan har en liten idrettsforening på Svorkmo i Orkland klart å markere seg som en nasjonal toppklubb og i tillegg ivareta bredden?
– Jeg tror det handler om flere ting. Disse fellestreningene som er for alle, er nok et viktig bidrag. Det fører til at praten går i vennekretsen og enda flere får lyst til å prøve seg. Det å være en del av et lag sørger også for bedre muligheter for kontinuitet i treningen. Det å løpe sammen kan ofte være mer motiverende enn å løpe alene, sier Lars Bendic, som har vært med fra den spede oppstarten i hjemklubben.
Stafetter samler laget
Han forteller at klubben har hatt et løpemiljø i mange år. Selve elitesatsingen startet imidlertid i 2018, noe som også førte til at klubben også vokste i bredden.
– Vi ser på oss selv som en samlingsklubb for løping i Orkland og omegn. Vi prioriterer Olavstafetten, Homenkollstafetten og St.Olavsloppet svært høyt, og dermed får vi flere felles treningsmål gjennom sesongen. Det at vi stiller flere lag har vi opplevd som veldig positivt. Det fører til at eliteløperne må opprettholde form for å beholde plassene sine, mens yngre og nye utøvere kan bruke breddelagene som springbrett. Det fører til at utøvere uansett ambisjonsnivå har et lag å løpe på. I fjor vant herrene både Olavstafetten og St.Olavsloppet, forteller Lars Bendic.
Tilstedeværende trener- og støtteapparat
Klubben har per i dag i overkant av 50 medlemmer som er innom fellestreninger eller konkurrerer under for klubben i løpet av sesongen, og det er stadig en stadig økende interesse for å være med.
– Det er nok heller ingen hemmelighet at god og tilstedeværende ledelse av trener- og støtteapparat er viktige miljøfaktorer. Som du ser her i kveld er både Leif, Sverre Solligård, Jon Roald og Jo Inge Sandvik og jeg til stede på treningen. Sånn er det nesten hver gang, og det gir både et signal om at vi bryr oss og at vi kan være motivasjonsskapere for alle uansett nivå.
Gode fasiliteter i Orkland
Fellestreningene foregår hovedsakelig i Orkland, men det er også en gruppe av medlemmene som bor i Trondheim som trener på Trondheim stadion. Om vinteren benytter klubben innendørsbanen på Ranheim.
– Fasilitetene for å drive med løping kunne nesten ikke vært bedre her i Orkland. Vi benytter oss ofte av Orklaparken og området her i Gammelosen, og for å prikke inn formen til banesesongen har vi den flotte friidrettsbanen med tartandekke i Idrettsparken, sier Lars Bendic, som også har tro på at en innendørsbane på Follo vil gi en ny dimensjon på vintertreninga.
Godt omdømme
Det gode omdømmet klubben har fått, bidrar også til at løpere fra andre kommuner ønsker å bli med. De har til og med løpere helt uten lokal tilhørighet som ønsker å representere klubben – løpere som presterer høyt både nasjonalt og internasjonalt.
– Akkurat dette er ikke en bevisst strategi fra klubbens side, men vi synes selvsagt det er flott at folk har lyst til å representere oss. Det er hyggelig å bli lagt merke til og at vår måte å drive klubb på appellerer til andre, sier Lars Bendic, som også trekker fram klubbens gode sponsorer som er en verdifull ressurs.
Damelag for første gang
Holmenkollstafetten kalles gjerne for vårens vakreste eventyr. I år går den av stabelen i hovedstaden 13. mai, og dit sender klubben i år hele tre lag, to i herreklassen og ett damelag. Til sammen blir klubben representert med til sammen 45 løpere i den tradisjonsrike stafetten. I fjor tok herrelaget en imponerende 6. plass i eliteklassen, og ambisjonene er ikke noe dårligere i år.
– Det er første gang i historien at klubben stiller et rent damelag i Holmenkollstafetten. Det er Leif som skal ha mye av æren for å ha etablert et miljø med damer, og vi er svært godt fornøyde med at det endelig er en realitet.
Familiedag i travparken
Klubben deltar ikke bare i andres stevner. I august i fjor arrangerte klubben Varig Orkla Forsikring-løpet for første gang, med start og mål i det nye travanlegget på Fannrem. Det var en 5 kilometers løypetrasé nedover Orklaparken og opp igjen gjennom Fannrem sentrum. I tillegg var det også et eget barneløp i travparken. Det var god deltakelse både blant store og små løpere.
– Vi skal arrangere det også i år, men da går det lørdag 27 mai. Det håper vi medfører enda større deltakelse enn i fjor, sier Lars Bendic, som oppfordrer folk til å ta en familiedag i travanlegget den dagen.
